 |
|
| Historikk I Europa skjer det samtidig flere steder: I Tyskland 1822: Christian Friedrich Ludwig Buschmann bygger et stemmeapparat med belg. Wien 1829: Cyrille Demian, en orgel- og pianobygger finner opp et instrument han kaller accordion. Samme år i England: Charles Wheatstone bygger et lignende instrument han kaller symphonion og fire år senere concertina. Prinsippet med metall-lameller svingende i en luftstrøm hadde for øvrig allerede lenge før vår tidsregning vært i bruk i Kina i et instrument kalt tcheng. Utover på 1800-tallet fantes det ingen standarder for hvordan trekkspillet skulle se ut eller hvordan klaviaturet skulle organiseres. |
| Fellesnevnere
var: belg, en kasse på hver side med metalltunger og ventiler styrt av et klaviatur. På
grunn av sine fordeler som bær- barhet, kraftige lyd og det at det var enkelt å spille på (som et munnspill), spredte instru- mentet seg utover Europa og fikk forskjellige former og klaviatursystemer: Eksempelvis: Garmon og bajan i Russland, bandoneon i Tyskland og siden Argentina, concertina på de britiske øyer, pianoklaviatur, som særlig slo an i USA, og så videre. I trekkspillets tidligste år var det velsett i de parisiske stuer. Til og med damer fra den beste sosietet opptrådte gjerne med instru- mentet. Likevel var gata trekkspillets rette element og fikk etter hvert skrå blikk fra "respektable" instrumentalister og musikk- |
 |
| elskere. Det var arbeiderklassen som tok trekkspillet til
sitt hjerte. I begynnelsen av det 20. århundre, da "bal musette" blomstret for
fullt fødte trekkspillet, først det diatoniske, siden det kromatiske, en egen spesiell
musikkstil. Vi kan skille ut tre faser i utviklingen av musette-stilen: 1. Den første tiden 1900 - 1920, krysning mellom fransk, italiensk og sigøynermu- sikk, kamp mellom trekkspill og cabrette. 2. 20-tallet - et tiår med utvikling og konsolidering og de første trekkspill-"stjernene". 3. Utvikling av rytmikk og harmoniske ideer ved store stilister som brakte formen til et toppunkt på midten av 30-tallet. Fra århundreskiftet til annen verdenskrig ble det lagd hundrevis av valser, ma- zurkaer, polkaer, tangoer og foxtrots av store skapende kunstnere, som både kom- ponerte og var utøvere på trekkspill. Selv om dette var musikk å danse til, var det i høyeste grad musikalske verk i ordets beste forstand. Hva er et musette-trekkspill? Man kan spille fransk musettemusikk på alle slags trekkspill. De vi forbinder med musette er den vibrerende lyden som skapes av to eller tre "kor", eller sett med stemmer, som er stemt noen cent under og eller over hverandre. Denne måten å stemme på ble ikke innført for at lyden skulle ligne på en sekkepipe, men for å være sterk og gjennomtrengende (hvor var mikrofonen?), og fordi denne måten å stemme på stilte mindre krav til materialkvalitet og nøyaktig stemming. Etter hvert skiftet moten og stemmingen ble stadig "tørrere". |
 |
Begrepet "tørr" brukes om stem- ming der korene er helt likt stemt, altså ingen vibrasjon, "våt" stemming gir vibrasjon. Man kan få trekkspill med stemming fra "tørr" til alle grader av "våt" (mer om dette). I Norge har den tørre stemmingen vært mest populær (vi er jo så tørre!), og er den lyden vi forbinder med trekkspillyd fra vår gammaldans. Før (for 10-40 år siden) var alle "gode og kostbare" instrum- enter tørrstemt. Nå kan også dyrere instrumenter leveres med våt stem- ming, (noe som jo egentlig er en selv- motsigelse fordi dyre trekkspill er dyre nettopp fordi de krever bedre materia- ler og høyere presisjon for å være tørr- stemt) og utøveren nyter da godt av |
| høyere generell kvalitet, lavere luftforbruk, bedre og
mer presis mekanikk, osv. I dag er det tre klaviatursystemer som er i bruk på kromatiske trekkspill: piano-, og to knappesystemer, nemlig: - B-system, også kalt "norsk" system er mest brukt i Norge, Russland og på Balkan. - C-system, kalles også "svensk" system og er speilvendt i forhold til B-systemet. Dette brukes mest i Sverige, Frankrike, Sveits og ellers i Europa. Forskjellige syste- mer er populære i forskjellige land og kontinenter. Her i Skandinavia for eksempel, er ca 90% av trekkspillene knappetrekkspill og ca 10% er pianotrekkspill. I USA er det akkurat motsatt! Hvordan et trekkspill høres ut har altså ingenting med klaviatursy- stemet å gjøre. Et pianotrekkspill kan låte like mye "musette" som et knappespill. |
Bal Musettes trekkspill
Lars Nygaard i Bal Musette har stort sett brukt trekkspill fra den italienske fab- |
| (altså med mye vibrasjon). På et par sanger
brukes det en modell som heter "B 16", som er stemt tørrere ("Lille
mann", "Kutt ut snakket" og "Helt
umulig"). Disse instrumentene ser ut som
helt vanlige "norske" trekkspill slik vi er vant til å se dem. Flere ganger har
noen fra publikum kommet bort etter konserten og spurt: "Er dét virkelig et musette- trekkspill? Det ser jo helt vanlig ut!" Ikke vet vi hvordan de mener et musettetrekkspill skal se ut, men det er et faktum at trekkspill ser litt annerledes ut i Frankrike. De har lekre deksler (grill) i krom, knappene er mindre og sitter tettere, ofte er alle knappene |
|
| hvite. Noen er lakkert i fantasifulle mønstre (graffiti) eller mer eller mindre ekstreme farger. Bal Musette har insett betydningen av det visuelle og tatt konsekvensen av dette! |
|
Sommeren 2002 ankom Lars' nye franske trekkspill etter en 9 måneder lang
ventetid. Det er et Fratelli Crosio, modell "Professionnel 4". Fratelli Crosio
er et legendarisk fransk trekkspillmerke, som i stor grad er blitt et "ikon" for
ut- øvere i musette-genren. Dette merket har ingen importør i Norge, men Kjell Harald Langhaug tok en sjanse og sto for den formelle importen. Forskjellene mellom "internasjonale" og "franske" trekkspill er foruten det utseende- messige bl. a.: -Knappene i diskanten er mindre -Knappene i bassen er større ("sopp- knapper") -Registervelgere er plassert bak klavia- turet. Lyden er helt overlegen, og ut- |
| seendet er fantastisk: Rød celluloid og kromdeksel! Dette
instrumentet blir med Bal Musette på alle kommende konserter og blir en attraksjon for
alle trekkspillinteres- serte! Se flere detaljer her! Det fins mange forskjellige typer trekkspill i dag som lever side om
side. Det som er standard i ett land kan være nesten ukjent i nabolandet. Til og med
trekkspill som ser like ut, kan ha forskjellige systemer. Her er en lenke til en side som
tar for seg de forskjellige typene trekkspill som er i bruk verden over i dag: Lars Nygaard i Bal Musette har i tillegg til det franske også et instrument som er veldig gammelt og rart. Se her! Siden du har lest alt dette fortjener du en dose humor! |
